Aramid

Aramidfibre er en klasse varmebestandige og sterke syntetiske fibre. De brukes i luftfart og militære applikasjoner, for ballistisk-vurdert kroppspanser stoff og ballistiske kompositter, i marine cordage, marine skrog forsterkning, og som en asbest erstatning. Navnet er en blanding av "aromatisk polyamid".

Kjedemolekylene i fibrene er svært orientert langs fiberaksen. Som et resultat bidrar en høyere andel av den kjemiske bindingen mer til fiberstyrke enn i mange andre syntetiske fibre. Aramides har et svært høyt smeltepunkt (>500 °C).

Vanlige aramidmerkenavn inkluderer Kevlar, Nomex og Twaron.

Kevlar er en varmebestandig og sterk syntetisk fiber, relatert til andre aramider som Nomex og Technora. Dette høystyrkematerialet ble utviklet av Stephanie Kwolek på DuPont i 1965, og ble først brukt kommersielt tidlig på 1970-tallet som erstatning for stål i racerdekk. Vanligvis er det spunnet i tau eller stoffplater som kan brukes som sådan eller som ingrediens i komposittmaterialekomponenter.

Kevlar har mange bruksområder, alt fra sykkeldekk og racingseil til skuddsikre vester, på grunn av det høye strekkfasthets-til-vekt-forholdet; med dette tiltaket er det fem ganger sterkere enn stål. [2] Den brukes også til å lage moderne marsjerende trommehoder som tåler stor innvirkning. Den brukes til fortøyningslinjer og andre undervannsapplikasjoner.

Nomex er et flammebestandig meta-aramid materiale utviklet tidlig på 1960-tallet av DuPont og først markedsført i 1967.

Twaron (et merkenavn på Teijin Aramid) er en para-aramid. Det er en varmebestandig og sterk syntetisk fiber utviklet tidlig på 1970-tallet av det nederlandske selskapet Akzo Nobels divisjon Enka BV, senere Akzo Industrial Fibers. Forskningsnavnet på para-aramidfibrene var opprinnelig Fiber X, men det ble snart kalt Arenka. Selv om den nederlandske para-aramidfiberen ble utviklet bare litt senere enn DuPonts Kevlar, kom introduksjonen av Twaron som et kommersielt produkt mye senere enn Kevlar på grunn av økonomiske problemer i AKZO-selskapet på 1970-tallet.

Aramidfibre deler noen generelle egenskaper som skiller dem fra andre syntetiske fibre:

 Høy styrke

 God motstand mot slitasje

 God motstand mot organiske løsemidler

 Ikke-ledende

 Ingen smeltepunkt

 Lav brennbarhet

 God stoffintegritet ved forhøyede temperaturer

Disse unike egenskapene kommer fra kombinasjonen av å ha stive polymermolekyler med sterk krystallorientering samt tett samspill mellom polymerkjedene på grunn av hydrogenbindingene.

Bruker

 flammebestandige klær

 varmebeskyttende klær og hjelmer

 kroppspanser,[10] konkurrerer med PE-baserte fiberprodukter som Dyneema og Spectra

 komposittmaterialer

 asbesterstatning (f.eks. bremseforinger)

 filtreringsstoffer i varmluft

 dekk, nylig som sulfat (svovelmodifisert Twaron)

 mekanisk forsterkning av gummivarer

 tau og kabler

 V-belter (bilindustrien, maskiner, utstyr og mer)[11]

 veker for branndans

 optiske fiberkabelsystemer

 seilklut (ikke nødvendigvis racerbåtseil)

 sportsartikler

 trommehoder

 vindinstrumentrør, for eksempel Fibracell-merket

 høyttalermembraner

 båthullsmateriale

 fiberarmert betong

 forsterkede termoplastrør

 tennisstrenger (f.eks. av ashaway- og prince-tennisselskaper)

 hockeykøller (normalt i sammensetning med materialer som tre og karbon)

 snowboards

 jetmotorkapslinger

 Dra systemer for fiskehjul

 Asfaltforsterkning

 Prusiks for fjellklatrere (som glir langs hovedtauet og ellers kan smelte på grunn av friksjon).

Fra Wikipedia er det gratis leksikonet